Da har jeg stått opp, Don kjører Laila på jobb, mens Jeff og Miriam sover enda. Tenkte å skrive litt hvordan gårsdagen var. En lang, som endte opp i USA...
Stod opp litt over 05.00 og tok en dusj, før jeg og pappa dro til Værnes hvor vi sa hadet til Mamma og fikk på flyet til Oslo. Fremme i Oslo møtte jeg Marielle fra Melhus som tok samme fly som meg til Oslo.. Flotte greier de stygge Speak-bagene.
Jeg vekslet et par hundre dollar, før vi etterhvert fant Lisa som stod ved meeting point på OSL. Vi sjekket inn bagasjen vår, og da møtte også Andrea opp. Andrea og Marielle skulle ta samme fly til Newark, sammen med to andre som skulle møte opp litt senere. Jeg sa hadet til Pappa, før vi gikk inn og satte oss på Kon-Tiki restauranten. Vi snakket om alt mulig, mens vi ventet på de to andre. Etterhvert kom Maren og Martine og vi utvekslet mailer, og litt sånn før jeg måtte hoppe på flyet til Stockholm. Da jeg gikk inn i flyet og satte meg ned, så skjønte jeg at NÅ var jeg alene, og måtte på egenhånd finne familien på flyplassen i Atlanta.
Vi lander i Stockholm, jeg går direkte til Deltas innsjekking på Arlanda. En sær kineser spør meg om jeg pakket bagasjen selv og litt sånn kødd, og flere ganger måtte jeg presiere at bagasjen er sjekket inn hele veien til Atlanta, når han spørte om hvorfor jeg hadde så lite bagasje. Jeg gikk frem til desken og ga henne e-ticketen min. Hun bruker 3-4 minutter, og finner ut at noe er feil. 30 minutter senere er jeg nødt til å gå til Deltas billettkontor, og de får samme problemet. Etter 250 telefonsamtaler til forskjellige kontorer, og div, samt ca. 1 time ved desken så får jeg endelig boardingkortet mitt til Atlanta. Jeg var dobbeltbooket på tilbakereisen, så de ante ikke hvorfor jeg ikke fikk samme feil når jeg sjekket inn i Oslo. Det var SAS-rutene (OSL-ARN, ARN-OSL) som var dobbeltbooket. Men jeg kom meg tilslutt inn på flyet, og blir sittende med en svenske som ikke skjønner et jævla ord norsk(!). Det ble til at jeg ikke snakket med han så mye. Mat ble det servert i massevis, noe som overrasket meg, da det på billetten kun står lunch under "Meals".
Vi hopper cirka 9 timer frem, og kapteinen kjører igang en video som viser hva vi skal gjøre under de FEM etappene inne på Atlanta Intl. Jeg finner fort ut at jeg ikke har fått de papirene vi må levere fra oss, og jeg får litt smålig panikk når jeg ser at lyset med setebeltet lyser, og flyet er på vei ned. Jeg får en av flyvertinnene til å hente de papirene til meg, før hun litt surt spør meg hvorfor jeg ikke hadde tenkt på det før nå. Jeg låner en penn av svensken og fyller ut...
Inne på Atlanta Intl. går jeg cirka 25 km for å komme frem til pass- og visumkontrollen. Der er det masse kø, og når det endelig er min tur så kommer det fra den hyggelig damen som sitter der; "You have the wrong forms, baby.. You need the white one, the white!". Heldigvis har de ekstra papirer liggende. Jeg kommer meg tilslutt ut av denne køen, og går ned til bagasjen min. "Stockholm DL 173 - claim 11". Det er kun min bagasje som ligger på båndet, noe som viser at jeg er sistemann fra min flight. Neste steg var å levere fra seg tollskjemaet, og levere fra seg bagasjen igjen. Gikk så videre til en ny sikkerhetsjekk, og igjen er det ingen problemer med meg. Jeg finner etter tilslutt toget som tar meg til ankomshallen, hvor bagasjen min kommer igjen.
The Bohacs sa de skulle møte meg på flyplassen, så da jeg så alle de skiltene med "Welcome" osv. så begynte jeg å lete etter mitt :P Jeg så ingenting, så da tenkte jeg kanskje de stod litt lengre nede. Jeg så fortsatt ingenting, og da bestemte jeg meg for å kjøpe en drikke, og hente bagasjen før jeg letet videre. Men hvor er bagasjen min?! Ingen skjermer sier "Stockholm DL 173", og jeg aner ikke hvor jeg skal se. Men velger å starte på det båndet hvor den andre bagasjen fra Europa kommer. Der lå den heldigvis, og ikke mange minuttene senere hører jeg en stemme som roper "Martin, Martin?" Og da tenkte jeg med en gang YES, hvor er de?
Ser fort Laila som kommer joggende bort og hun beklaget at de var så sene, og at Don, Jeff og Miriam stod med skilt og greier, litt lengre borte. Det var sinnsykt med trafikk inn til Atlanta, og det var ikke så mye de kunne gjøre. Helt greit egentlig, men jeg må si at Atlanta Intl. var litt vel stor for min del. Spesielt når jeg ikke kjenner til flyplassen så godt.
Vi går ut til bilen, og med en gang vi kommer ut, så får jeg litt varmesjokk. Don sa det var ca. 37-38 grader i dag, men meldt kaldere til kvelden. Varmt nok for meg ihvertfall. Vi kjørte videre til Stake 'n Shake der jeg spiste min første burger i statene. Helt svære menyer de hadde. Og brusen hadde de bare en strørrelse av, og det var selvfølgelig large.
Vi dro hjem, så japanske game shows på TV, før jeg hoppet i seng, 24 timer etter jeg stod opp. I dag morges stod jeg opp, og fikk servert pannekaker med sirup av Don.. Jeje, welcome to the USA!
