Election Day 2008

Så, da sitter jeg her. Dagen er jeg har ventet på i godt over et år, eller 4 år, er endelig her. Election Day. Millioner på millioner av Amerikanerne skal gå til stemmelokalene for å gi sin stemme til Senator Barack Obama av Illinois, Senator John McCain fra Ariona, eller en "3rd party" kandidatene som også stiller.

Dagene, ukene og månedene som har gått har vært lange, men dog utrolig interessante. Det startet tidlig i 2007, jeg leste nyhetene og så denne mørkhudete personen jeg syns jeg hadde sett før. Han stilte som presidentkandidat for Demokratene i valget i 2008. Artig navn hadde han og. En fyr jeg absolutt måtte se litt nærmere på. På det tidspunktet var jeg 16 år, og hadde lite peiling på hans politiske ståsted, men det jeg visste, var at han ikke støttet George W. Bush.

Tiden gikk, jeg fant ut at jeg hadde sett Obama en gang tidligere. Da han holdt en fantastisk tale under Demokratene nasjonalforsamling i 2004, den gang var jeg 14 år. Jeg visste det var noe spesielt med denne mannen, og jeg visste at jeg støttet han i kampen mot å nå det hvite hus.

Vi hopper frem i tid, til januar 2008. 3. januar for å være helt nøyaktig. Obama vinner det første primærvalget, eller caucusen i Iowa. Iowa, en stat med 91% hvite stemmer frem Barack Obama, en mørkhudet senator frem som vinner med 37.6% av stemmene. Allerede da viste Amerikanere seg frem, og vi så at rase er ikke et tema lengre. USA var klare for "Change", de var klare for det som ble en lang primærvalgkamp, mellom Barack Obama og Hillary Clinton.

Obama og Clinton kjempet og de kjempet, frem til vi endelig i juni fikk en slutt på styret, og Clinton avsluttet sin kampanje, og ga sin støtte til Barack Obama. Etter 5 harde måneder med debatter, Super Tuesday med mer, så var endelig det Demokratiske Partiet samlet foran med en kandidat. Senator Barack Obama av Illinois.

Sommeren gikk, og vi hadde vel egentlig litt Status Quo i valgkampen. Ingenting spesielt skjedde, og det så ut som både McCain og Obama lå på latsiden før de virkelig skulle slå til mot høsten, når de offisielt var kandidater for partiene.

23. august 2008 markerer en ny turn for Obamas kampanje, hans valg av visepresident. Obama presenterte Senator Joe Biden av Delaware som sin running mate, til skuffelse for noen, mens andre ikke skjønte helt hvorfor han skulle velge en mann som har vært i Senatet i tiår, når han sto frem med planer om change. Jeg innrømmer at jeg var blant de, inntil jeg Joe Biden åpnet munnen. Det var ingen tvil hva hans oppgave var, nemlig å hakke ned på sin venn og motstander John McCain. I tillegg til dette så ble hans tanker rundt utenrikspolitikken spesielt viktig for Obama.

Siden den tid har ting gått slag i slag. Nasjonalforsamlingene, og en fantastisk takketale fra Barack Obama i Denver, McCains valg av Sarah Palin som sin running mate, debatter, og selvfølgelig bøttevis med valgkampmøter.

Nå er det rett før det braker løs, og jeg sitter å ser på Obamas siste valgkampmøte før valglokalene åpner, og jeg vet at dette er viktig, ikke bare for USA, men for hele verden. Dagen har på mange måter vært overskygget over det tragiske dødsfallet til Obamas bestemor. Da han gikk på scenen i Charlott, North Dakota tidligere i dag, så fikk vi se en ny side av Obama. Vi så en Obama som felte noen tårer, og slet med å holde talen sin. Men i ekte Obama stil, så tok han seg opp, og fikk fullført talen.

Jeg vet jeg er klar, Obama er klar, Biden er klar, Amerikanerne er klar, og verden er klar. Vi trenger en leder som Obama nå, og i morgen er det helt opp til Amerikanerne, i tillegg de som sitter i elektoral colleget å avgjøre hvem som blir den 44 presidenten i USA.

Avslutter slik Obama avsluttet sin kampanje i kveld;

"Virginia, let's go change the world. God bless you, God bless America!"